Hvordan uttale -ed-endelser: /t/, /d/ eller /ɪd/

Elever uttaler ofte hver -ed-ending som en full ekstra stavelse: “work-ed”, “play-ed”, “jump-ed”. Innfødte gjør det nesten aldri. Faktisk legger de fleste -ed-endinger til ingen ekstra stavelse.

Det finnes tre måter å uttale -ed på, og regelen avhenger kun av sistelyden i verbet.

Regel 1 — /ɪd/: etter /t/ eller /d/

Når verbet allerede slutter på en /t/- eller /d/-lyd, trenger du en ekstra stavelse, ellers vil du ikke høre avslutningen:

• want → wanted /ɪd/
• need → needed /ɪd/
• decide → decided /ɪd/

Dette er det eneste tilfellet der -ed er en egen stavelse.

Regel 2 — /t/: etter stemmeløse lyder

Etter en stemmeløs lyd (/p/, /k/, /s/, /ʃ/, /tʃ/, /f/, /θ/) blir ending en kort, stille /t/:

• work → worked /wɜːkt/
• stop → stopped /stɒpt/
• watch → watched /wɒtʃt/
• laugh → laughed /lɑːft/

Regel 3 — /d/: etter alt annet

Etter vokaler og stemte lyder blir ending en myk /d/:

• play → played /pleɪd/
• live → lived /lɪvd/
• call → called /kɔːld/

Rask sjekk: legg hånden på halsen og si den siste lyden i verbet. Vibrasjon → /d/. Ingen vibrasjon → /t/. En /t/ eller /d/ allerede der → /ɪd/.

Øv med en kort historie

I walked home, opened the door, and wanted to sleep. Then I remembered I needed to cook. I washed some rice and called my friend.

Tell antall stavelser mens du leser. Walked og washed er én stavelse hver; bare wanted og needed får en ekstra.

HolosAccent vurderer de siste konsonantene i hvert ord, så en utelatt eller ekstra -ed blir synlig med en gang — en liten detalj som får engelsk uttale til å høres mye mer selvsikker ut.